Gravhauger på brinken Sommamoen/jorde
Nede i bygda i Somdalen finner vi et område med mange
gravhauger og en steinsatt grav. Dette området strekker seg nesten fra E16 fra
bruket Løvskogen, på sørsiden av Samsjøveien, på
brinken mellom denne og innmarken til Somdalsgårdene frem til Søla Haveby, og
derfra på brinken ovenfor jordet på bruket Søla og langs brinken ovenfor
jordene ned til bruket Verket. Gravstedene er avmerket på kart kalt
"Gravplasser" nedenfor på denne siden. Gravene ligger i klynger fra 1
til 9 gravhauger. Disse klyngene er merket med "G" og nummerert fra 1
til 5 på kartet.
Selv om gravfeltet er registrert av Universitetets
Oldsakssamling, er det ikke foretatt utgravinger og undersøkelser av
arkeologer, så ingen kan i dag si hvor gamle gravene er. Sammenligner vi med Veienfeltet ved Hønefoss, hvor gravhaugene er datert til
mellom år 0 og år 1000, med hovedmengden fra år
200 til år 600 e. Kr., mens flatgravene er datert til fra år 900 f. Kr. Av
mangel på annen viten kan vi kanskje driste oss til, inntil videre å anta at
alderen på Somma-feltet tilsvarer Veienfeltet.
I feltets østlige del (ved Verket) er gravhaugene laverer og mindre enn ellers i feltet, og de blir større
etter hvert som vi kommer til feltets vestligste del, nemlig den delen som
ligger nærmest riksvei E-16. Da man kan anta at de minste gravhaugene er eldst, er den østre delen eldst, og følgelig den vestre
delen yngst.
Det var de med høy byrd som ble lagt i gravhauger. Arbeisfolk og treller ble lagt i flatgraver, som ikke synes
i dag. Jeg antar derfor at hele gravfeltet var et sammenhengende felt, hvor
flatgravene for arbeidsfolk og treller fylte opp arealet mellom de gruppene av
gravhauger vi ser i dag.
Hvor menneskene som ligger gravlagt på feltet bodde
mens de var levende, er interessant. Bodde de nede på Somdalsgården(e)?, bodde de oppe i åsen ved Fjellbråten, hvor sagnet sier at
der lå det en kongsgård, og at stedet hette Fjelsberg?
Fjelsberg lå også i nær tilknytning til bygdeborgen
på nåværende Fjellbråtakollen, men som bygdefolket
fra gammelt av har kalt Kongsgårdskollen. (Må ikke forveksles med den kollen
som på nåværende kart har fått dette navnet). Områdene rundt Fjellbråten (Fjelsberg) skriker formelig oss i møte at her har det
tidligere vært dyrket store arealer. Eller har feltet vært et gravfelt for en
større del av Ådalen?
De enkelte gruppene av graver er angitt på
nedenstående kartutsnitt:
G 1:
Noen hundre meter etter at du har tatt av E16 og
kjører Samsjøveien (litt før du kommer til Somma Ved), vil du se gravhaugene som er merket med "G
1". De
ligger bare et steinkast sør for veien, på brinken på furumoen like
ovenfor et større jorde. Området der gravhaugene ligger er nylig snauhogd og er
lett synlige fra veien. Området med gravhauger strekker seg nesten fra
Løvskogen og mot Midtre Somdalen gård.
Området har minst 9 runde gravhauger. Alle haugene
unntatt en har diameter 10 – 13 m, (en har d. 7 m), og alle har en høyde mellom
0,6 og 1,5 m. Det er spor etter graving i alle, unntatt i en av gravhaugene. Se
også nedenfor i avsnittet om Universitetets Oldsaksamling.
Dette er sannsynligvis den yngste delen av feltet.
G 2:
Dette området ligger også like sør for Samsjøveien, innenfor gjerdet for Midtre Somdalen Gård,
like ved redskapshuset på gården (inntil Samsjøveien).
Her er det 3 gravhauger.
G 3:
Her lå det en gravhaug på en av tomtene i Søla Haveby.
Men denne er blitt borte i årenes løp.
G 4:
Denne klyngen med 2 gravhauger ligger mellom de 2
siste husene i rekken ovenfor veien mot bruket Verket. Som dere vil se er den
ene blitt kjørt over med en moderne skogsmaskin. Og dette setter merker.
G 5:
Denne klyngen på 2 gravhauger og en steinsatt grav
ligger i skogen noen få meter ovenfor veien mot bruket Verket, der veien danner
en bakke ned til bruket. Det er grind i gjerdet opp mot gravene, så det er lett
å komme bort til dem. De 2 gravhaugene ligger like ved gjerdet, mens den
steinsatte graven ligger noen meter ovenfor dem. Den steinsatte graven er
merket med ordet "steinsatt grav fra år 0" på en plankebite
festet til en av trærne.
Det er usikkert hvorfor folk ble begravet i
steinsatte graver, og ikke i gravhauger som vi både hører om og kan beskue
andre steder. Utgravinger som er foretatt i slike steinsatte graver viser at
det er svært lite å finne.
Fra ”Historien om Norge” bind I ”Det ligger et land”, s. 61 og 62, kan jeg
sitere:
”Fra 500 f. Kr. blir de døde kremert. Restene fra likbålet blir sopt sammen i
en grop, dekket av steiner og hegnet inn av en liten ring mellomstore steiner.
Gravene er nesten alltid lave og uanselige. Noen steder ligger de tett sammen
på et felt, ingen graver skiller seg vesentlig ut fra de andre. Barn og voksne
ligger side om side, det fins ingen spor etter rikdom eller status.
Mange forklaringer er mulige. Et trosskifte kan ha ført
med seg en ny gravskikk, eller dårligere klima og vekstforhold kan ha tvunget
folk til å spare på utstyret de sendte med den avdøde.” Sitat slutt.
Nevnes kan også at Snorre skriver i Ynglinge-saga: Sitat: "Odin ga lover i landet (Odin hadde da flyttet til Sverige sammen med sitt
folk fra sitt tidligere rike øst for Don ved Svartehavet, og bodde da selv ved Melaren. ER`s
bemerkning), de samme som før gjaldt hos æsene, han gjorde det blant annet
til lov at alle døde skulle bli brent , og det de eide
, båret på bålet med dem. Han sa at hver mann skulle komme til Valhall med sin
rikdom som han hadde hatt med seg på bålet; det han hadde gravd ned i jorden
selv, skulle han også eie. Aska skulle bæres ut på sjøen eller graves ned i
jorden." (Dette kan vel også være grunnen til at begravelsesskikken
endret seg, da Snorre flyttet til Sverige med hele sitt folk i tiden ca 500 år F.Kr. ER`s bemerkning). Men Snorre sier
videre: " Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle
slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner. Denne
skikken holdt seg i lange tider." Sitat slutt.
Man kan vel da tro den steinsatte graven er
fra ca. år 0.
Nedenfor kartet på denne siden har jeg tatt
med utdrag fra registreringene som er foretatt av Universitetets Oldsaksamling.
Fra registreringene i ”Universitetets Oldsaksamling” fra disse feltene
19.06.1968, tar jeg med følgende utdrag:
Nedenfor har jeg gjengitt utdrag fra registreringer i
Universitetets Oldsaksamling for 2 av gravklyngene, selv om stedsangivelsene
synes å være feil for G1. Det har vært vanskelig å stedfeste G2, 3 og 4 etter
de oppgitte stedsangivelsene i registreringene. Jeg skal komme tilbake med
disse så snart jeg har funnet ut av dem. Nedenunder har jeg benyttet samme
nummerering som i omtalen av gravhaugene ovenfor:
G 1:
Terrengets art og utsikt: S-brinken
av slett furumo. Lyng og mosebunn. Heller forholdsvis
bratt mot Somdalsgårdene i S. I denne retning har det vært vidt utsyn, nå
stengt av trær, tildels kratt.
Orientering: Ca.
250 m VSV for låven på Somdalen, 275/1.
Fornminnets art og utstrekning: Gravfelt, ca.135 m VNV-ØSØ, ca. 25 m NNV-SSØ
Beskrivelse: Feltet består av 9 klart markerte rundhauger; som ligger på
rekke og rad i VNV-ØSØ-lig retning. De fleste har
tydelig fotgrøft. Haugen lengst i VNV synes urørt, de øvrige har spor etter
graving i toppen med tildels store groper. V-del av
feltet er åpen furumo, Ø-del sterkt krattbevokst. Alle haugene unntatt en har d
10 - 13 m, h 0,6 - 1,5 m. En haug midt i feltet har d 7 m, h 0,6 m.
Påvist av: Herredsagronom Nils Gundhus.
G 2:
Fornminnet er registrert 19.06.1968.
Her tror jeg at folkene fra Oldsaksamlingen har gjort en feil. I registreringen
har de satt Karen Berg 275/1 som eier. Jeg tror imidlertid at det riktige skal
være eier Erik Gundhus 275/3 (Midtre Somdalen), og at
orienteringen er ut fra Midtre Somdalen. Ellers er registreringen følgende:
Terrengets art/Utsikt: S-bring av NV-SØ-gående høydedrag, furumo med blandingsskog.
Utsyn over Ådalen i S.
Orientering:
Ca. 50 m N for våningshuset på gården, ca. 15 m SSØ for bygdeveien
Fornminnets art, utstrekning: 3 rundhauger Ø - V35 m, N - V 15 m.
Beskrivelse:
1.
Klart markert rundhaug med tydelig fotgrøft.
Noe avflatet på toppen, ellers urørt. Gras- og mosebevokst med lauvtrær. Mot S
bratt hellende.
D 8 m, h 0,5 - 0,7 m
9 m Ø for 1:
2. Ditto haug
med fotgrøft. Grop i toppen, 2 m i d, 0,6 m dyp. Mosebevokst, 2 store furuer på
S-lig del, ellers spredt ungskog. Spredte steiner i
torven.
D 12 m, h 1,5 m.
3 m ØNØ for 2:
3: Ditto haug.
Antydning til forgrøft i V - N. Grop i toppen,
2,5 m i d, 0,5 m dyp. Mose- og lyngdekket. D 7 m, h 0,8 m.
G 4:
Utdrag fra Oldsamlingens registrerisnger
19.06.1968: Eier Erik Gundhus 275/3 (Midtre
Somdalen)
Terrengets art/Utsikt: SV-brinken av NV - SØ - gående høydedrag. Furumo med
spredt løvskog. Utsyn S-V-over Ådalen med
Somdalsgårdene.
Orientering:
Ca. 325 m ØSØ for Somdalen 275/1, ca. 110 mNNV for
F67 481 06 R1 på 275/2:275/3.
Fornminnets art/utstrekning: 2 rundhauger, NV-SØ ca 25
m, NØ-SV ca 10 m.
Beskrivelse:
Lengst i N: 1 :Klart markert rundhaug, med tydelig fotgrøft, V_N_SØ. Dekket med
kratt og ungskog. På toppen av haugen stor grop, d 2,5 m, dybde 0,7 m. Haugens
d 10 m, h 0,75 m.
7 m SØ for 1:
2: Ditto rundhaug. Fotgrøft særlig tydelig i NV-N-SØ.
Grop i toppen, d ca. 1,5 m, dybde ca. 0,4 m. Haugen er mosedekket og bevokst medung furskog. D ca. 10 m, h ca.
0,8 m. Påvist av gårdens eier.
G 5:
Dette fornminnet er også registrert 19.06.1968 i Universitetets Oldsaksamling, og jeg tar med
følgende utdrag:
Terrengets art og utsikt: Skogsterreng, barskog svakt hellende mot SSV, på et NV-SØ-gående
høydedrag. 2 og 3 på brinken av høydedraget. S-V utsikt over Somdalen.
Lokalitetsnavn: Kjemperingen.
Orientering: Ca.
600 m NØ for Somdalen 275/1, ca. 450 m ØSØ-SØ for 275/3, ca. 230 m VNV for Somma.
Fornminnets art og utstrekning: Samling fornminner, N-S ca. 35 m, Ø-V ca. 17 m.
Beskrivelse: På
275/2: 1: Rund steinsetting , bestående av 11 tildels
store rundkamp. Ringen har antagelig bestått av 15
steiner. 2 av steinene ligger i dag utenfor ringen. Steinene er alle veltet og
for det meste dekket av mose. I ringens midte, spredte bartrær. 0,5 - 2 m NNV
for ringen 3 store steiner, 2 m VSV for ringen avdekket steinhelle 1 x 1 m.
Synlig l på steinene 0,5 - 1 m, avstand
mellom steinene 2 - 2,5 m.
D ca. 12 m.
15 m S for 1: 2: Noe uklart markert, rundhaug.
Går i S noe i ett med terrenget. Klarere markert i Ø og V. Over N-lig kant av haugen fører en NV-gående skogssti.
Urørt. Store grantrær, mose. Kan være usikker som fornminne. D ca. 7 m, h 0,75
- 1 m.
7 m SØ for 2: 3: Ditto rundhaug,
tydelig i terrenget. Særlig klart markert mot SØ-N-V, noe avflatet på toppen. D
ca. 6 m, h ca. 0,75 m.
2 og 3 i SV-del av gjerdet som skiller mellom
275/2 N for gjerdet og 275/3 S for gjerdet. 5 m SV for 2 og 3 fører gådrsvei i NØ-SV-retning.
Påvist av Nils Gundhus,
Somdalen Midtre.
Flere detaljer om fornminnene kan du finne i
Universitetets Oldsaksamling i Ringerike Bibliotek, Hønefoss.
________________________________
Steinsatte
graver ellers i Ytre Ådal:
Like inntil E-16 ved Fjøsvika gård ligger også en steinsatt grav som er svært
lett å få øye på. Det skal også ligge en eller to steinsatte graver på gården
Busterud, som ligger noen km sør for Fjøsvika.
Dessuten finnes det flere fornminner i
Somdalen og omegn som jeg ikke har tatt med her. Dette gjelder fornminner både
i forbindelse med Somdalsgårdene og Østre Bergsund
gård. Om disse registreringene kan du også lese om i
Universitetets Oldsaksamling som du finner i Ringerike Bibliotek.
Mer detaljer kan du finne under Universitetets
Oldsaksamling i Ringerike Bibliotek.