SOMDALEN i Ådal

Somdalen er en liten dal som ligger ca 20 km (til Somma elv) eller ca 22 km (til veikryss Samsjøveien), fra Hønefoss når du reiser E 16 oppover Ådal.

Somdalen er dalen fra og med Samsjøområdet til Begna elv (Ådalselva). Dalen ble sist formet av isen som skurte på grunnfjellet her for bare ca 10 – 20 000 år siden. Derfor er dalen også en typisk u-dal. Der Somdalen munner ut i hoveddalen, Ådal, og støter mot Ådalselva (Begna), blir den breiere, så vi kan si at Somdalen på dette punktet breier seg fra Østre Bergsund gård i nord til Hval gård i sør. I hoveddalen sør for Ø.Bergsund har isbreen hatt et stopp, og lagt igjen en stor endemorene, som i dag er fine flate furumoer. Denne endemorenen er en såkalt isrand-avsetning fordi endemorenen endte i sjøkanten. Den høyeste delen av morenen har vi i veikrysset Samsjøveien/E16. De fire Somdalsgårdene finner vi i sør-skråningen av morenen.

Litt lenger sør (langs E16 fra Somma og et lite stykke i retning Hallingby) ligger morenen lavere i terrenget og er svært flat. Dette skyldes sannsynligvis at den mariene grense har gått jevnt med overflaten av moen (morenen), og at havets bølger har sørget for å jevne overflaten. I området rundt E16 mellom Somma og Hval gård finner vi tegn på at i en epoke har den marine grense gått her. Når vi kjører E16 mellom Hallingby og Somma elv, kjører vi altså på den marine grense, og kan jo tenke på at for bare ca. titusen år siden slo havets dønninger inn til denne tidligere "stranden" som vi kjører på.

Ser vi Somdalen fra Begna og oppover mot Samsjøen, ser vi at det på østsiden av dalen finnes lite av bunnmorene, mens det på vestsiden, eksempelvis i området rundt Somdalskollen med bygdeborgen finnes relativt dyp bunnmorene som gir fruktbar jord. Vegetasjonen gjennom tidene har også lagt igjen mye humus ovenpå bunnmorenen, og enkelte steder kan det se ut som den reneste moldjord.

Etter istiden overtok Somma elv påvirkningen av dalen og har i alle disse årene siden gjort så godt den har kunnet for å gjøre dalen dypere der den renner i dalbunnen.

Dalens flateinnhold er ca 20 km2 medregnet Samsjøområdet.



Elven Somma har gitt dalen dens navn. Forstavelsen i Somma kan henge sammen med semja – berolige, da elvas nedre løp er forholdsvis rolig. Somma har sitt utløp fra Samsjøen og renner ut i Begna (Ådalselva) i nærheten av bruket Odda – en distanse på ca. 6 km. Slår vi sammen vassdraget Somma og Haugerudelva har vassdraget tilsammen en lengde på ca 18 km. På bunnen av Somma skal det være perlemuslinger.

Fra gammelt av var Somma en viktig fløtningselv, noe de mange elve- og fosseforbygningene også viser. Somma bar på sin rygg alt tømmeret  som ble avvirket fra Somdalen til og med Haugerudåsen, da man fløtet tømmeret i Haugerudelva ned til Samsjøen før man tok til i Somma. Du vil derfor også se mange fine elve- og fosseforbygninger hvis du tar en sykkeltur oppover langs Haugerudelva.

Fra middelalderen og frem til ca 1950 hadde nok bebyggelse og menneskelig aktivitet i lang tid grunnlag i de 4 Somdalsgårdene (nordre, søndre, østre og midtre) som ligger samlet, og deres husmannsplasser som var spredt omkring i dalen,  samt gårdene Østre Bergsund og Hval, samt deres husmannsplasser. (Hvis du vil lese om gårdene og husmannsplassene kan du benytte siste siden i denne hjemmesiden, side for LINKER).

I dalen finner vi minner fra tidligere tider, som graver og gravområde på flere steder fra før år 0, bygdeborgen fra bl.a. folkevandringstiden (anslagsvis fra før år 0 – 600 e. Kr.) på Fjellbråtakollen/Somdalskollen ovenfor Fjellbråten (Fjellbråtakollen skal sannsynligvis hette Kongsgårdskollen, da det ser ut til å ha blitt en feil i navnesettingen under tidenes gang), finnebosetningen ved Samsjøen fra ca 1600 – tallet. Dessuten finner vi en ofrestein til minne om en gjetergutt som ble revet i hjel av ulv, samt et sagn om store mengder sølv i fjellgrunnen i Trollhaugene. Sagnet sier også at det har vært en kirke ved Hval gård, og da er det vel nærliggende å anta at det før kirken har vært et hov på stedet. Det kan da se ut for at Hval gård har vært et ledersete for området. 

Ellers er fløterinnretningene og elveforbygningene langs både Somma og Haugerudelva, noe som kan studeres. I min barndom så vi rester etter en kvern i Kvernstufossen og et sagbruk i Sagfossen. Begge hadde blitt drevet med vasshjul. Om det finnes igjen noen rester etter disse i dag vet jeg ikke, fordi det er mange år siden jeg gikk på stedene hvor de var.

For å gjøre noen av dalens kvaliteter kjent, har jeg både skrevet egne sider om de historiske stedene, samt lagt opp turforslag der turene er lagt om de samme stedene. Jeg har foreslått 3 forskjellige turer. Selv om en tur i Somdalens vakre og stedvis ville natur vil være en fin tur i seg selv, mener jeg at turene vil bli ekstra rike på opplevelser ved å få med seg gamle historiske severdigheter også. Vil du besøke alle de nevnte historiske severdigheter, må du ta alle 3 turene. Men da har du som nevnt, også fått oppleve mye fin natur og fått god mosjon samtidig. Og en ting til, disse opplevelsene er helt gratis (unntatt bombilletten på Samsjøveien hvis du velger å kjøre bil til Finneplassen eller til andre destinasjoner innenfor veibommen).

For de som eventuelt leder tur for grupper, lag og foreninger, skoleklasser, m.m., vil jeg anbefale å liste ut det skrevne materialet fra hjemmesiden, samt kartene, og ta med seg på turen. Da har man en fin anledning til å samle gruppens oppmerksomhet mens man leser opp historien på de enkelte fornminner. Og kanskje kan dette gi en ekstra hyggelig opplevelse på turen med mange forskjellige kommentarer og ikke minst lærdom. Vær så god bare forsyn dere.

Jeg har tatt sikte på at denne hjemmesiden skal være rask å laste ned for de som er interessert i å ta med seg karter og skrevne tekster ut i naturen. For eks. har jeg lagt inn karter og bilder på JPG-format.

En kar med sans for fornminner

Min far, Otto Raastad (26/12 1904 – 4/4 1990) var en skogens mann. En av hans egenskaper var at han nok hadde øynene mer med seg enn de fleste, og var bl.a. levende interessert i ting av gammel kultur som han kunne oppdage i skog og mark.



Jeg husker godt en kveld han kom hjem og fortalte at han hadde oppdaget en finneovn (røykovn) ved Finneplassen. Noen bygdefolk som han fortalte det til, bare lo av han og sa at det bare var en steinrøys. Men far ga seg ikke, og det ble da også påvist at det virkelig var en finneovn som han hadde funnet. Denne røykovnen kan i dag studeres der den ligger like i veikanten ved Finneplassene. Les mer om finnebosettingen på siden Finneplassene.

Jeg husker også at han viste meg den steinsatte graven på Koiebakken ved Verket. Se ovenfor ang. graver og gravområder, samt på siden Gravplasser på brinken Søla/Verket.

En kveld (i min barndom) fortalte han at han hadde vært i nærheten av Somdalskollen den dagen. Der hadde han kommet over rester av borgmuren av bygdeborgen. Ifølge bygdehistorikeren Trond Bergsund, skal det være Anders Hagen fra Bergsundgrenda, som første gang i 1940-åra?, fant rester av borgmuren for bygdeborgen. Denne bygdeborgen ligger på en kolle som på kartet er kalt ”Fjellbråtakollen”. Far hevdet at bygdefolk fra gammelt hadde kalt denne kollen for Kongsgardskollen, fordi sagnet sier at bruket Fjellbråten som ligger like under bygdeborgen, i riktig gammel tid var en kongsgard. På dagens karter er navnet ”Kongsgardskollen” benyttet på en kolle lenger inne på åspartiet – sannsynligvis har det blitt en feil i navnesettingen på et eller annet kart en gang i tiden. Les mer om denne borgen på siden Bygdeborgen.

Selv om det var mor som første gang viste oss barna ofresteinen, var det nok far som hadde orientert henne først, fordi mor flyttet til Somdalen da de to giftet seg. Les mer om denne steinen på siden Ofresteinen.

Sagnet om de store forekomster av sølvmalm i Trollhaugene har jeg også tatt med. Og du kan selv gå i Trollhaugene og lete etter malmen, hvis du har lyst. Se mer om Sagnet om sølvmalmen i Trollhaugene på egen side.

De fleste steder hvor vi gikk sammen med far, hadde han noe å vise og fortelle. Mine søsken og jeg var heldige som fikk presentert lokal historie av stort omfang på denne måten.

Far var svært interessert i skogen og behandling av denne. Han var skogsarbeider og skogsbestyrer. Husker at han i midten av 1940-årene tok noen av skogskole-fagene på korrespondanse (gjennom Landbrukets Brevskole, tror jeg). Husker at han hadde samme lærebok i skogskjøtsel, som også gjaldt da jeg gikk skogskolen 10 år senere. Husker at han satt ved kjøkkenbordet og besvarte oppgaver i skogskjøtsel og regnskaper. Jeg kjenner ingen andre som tok utdanning på denne måten i bygda vår. Etter hvert ble han da også skogbestyrer for flere skoger.

Nevnes bør det også at i agurktider for den lokale avis, tok en journalist fra avisen kontakt med far, noe som resulterte i at de i flere år tok turer i skogen, hvor far viste frem forskjellig - til nytte for lokalavisen og journalisten, mens far syntes det var hyggelig med informasjon om ting som fantes i lokalmiljøet. Han ble også benyttet av skolefolk, som kontaktet far i forbindelse med undervisningsopplegg av forskjellig slag i forbindelse med skogen, og jeg tror også i forbindelse med gammel historie i dalen.

Som du vil forstå, er det aller meste av det jeg skriver om fra Somdalen, grunnlagt på lærdom og opplysninger fra min far. Jeg har i tillegg benyttet tilgjengelig generell historisk materiale fra norske publikasjoner for å gi fornminnene litt kjøtt og blod på beinet. Du vil også skjønne at jeg i en del tilfeller på dette grunnlag, også har latt min fantasi løpe fritt i scenarier, der jeg tillater meg å drømme om hvordan det enkelte steder kunne tenkes å ha vært i fjerne tider. I scenariene har jeg imidlertid forsøkt, som nevnt, å gi bilder med historiske riktige beskrivelser, slik at scenariene skal være mest mulig historisk korrekte generelt og dermed kanskje litt opplysende. På denne måten vil jeg gjerne bidra til at stedene kanskje kan virke mer interessante på både voksne og barn, og kanskje føre til at mange kan ta i bruk sin egen fantasi. Ved å legge mine skriverier til grunn under besøket, håper jeg at hver av disse fornminnene kan bli til minnerike opplevelser for dere. God tur.

Til hovedsiden